Refleksjonstemaer

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag:
«En vidsynt organisasjon makter å unngå sneverhet og innadvendthet (altså må man være breddefokusert), og erkjenner at den er del av noe større. Det regionale, nasjonale og globale perspektivet er med. Det er romslighet hva angår mangfoldet og ulikhetene i organisasjonen. Fokuset er på fremtiden - på å rekruttere, utvikle og beholde bred og relevant kompetanse, og på å skape og bidra til sektorens utvikling. Det vidsynte perspektivet gir en forståelse for at ressursene er begrenset. Derfor tenkes det nytt for å gjøre det beste ut av eksisterende ressurser og for å rekruttere for fremtiden.»

«Det hersker stor fleksibilitet – evne til rask endring og tilpasning.»

Etisk refleksjonstema:

• Verdien å være en vidsynt organisasjon peker på organisasjonen, men man kan reflektere over hvordan ledere og ansatte kan bidra til at denne verdien fremheves. Bidrar det at ledere og ansatte er breddefokuserte til at Forsvarsektoren blir mer vidsynt?
• Er det noe i din yrkeskarriere som har bidratt til å gjøre deg mer breddefokusert?
• Sammenlign begrepene «detaljfokusert» og «breddefokusert» og vurder om det er noe motsetningsforhold?
• Kan man være både detaljfokusert og breddefokusert?
• I Forsvaret opererer man med nivåene «taktisk», «operasjonelt» og «strategisk». Hvordan relaterer begrepet «breddefokusert» seg til disse ulike nivåene?

I verdigrunnlaget om å være vidsynt fremheves det at det vi bør tilstreber er at
«Det hersker stor fleksibilitet og evne til rask endring og tilpasning».

Refleksjon:

• Forvaltningen kritiseres av og til for å være tungrodd og lite fleksibel. Her sier verdigrunnlaget at vi bør strebe etter å være fleksibel i forsvarssektoren. Er din organisasjon en fleksibel?
• Står den imot kritikk om at den er tungrodd og lite fleksibel?
• Hva kan du som leder eller ansatt i forsvarssektoren bidra med for at din organisasjon skal være mer fleksibel?

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag:

«Fokuset er på fremtiden, på å rekruttere, utvikle og beholde bred og relevant kompetanse, og på å skape og bidra til sektorens utvikling».

Refleksjonstema:

• Hva tenker du om å gå bort fra løsninger som alltid har fungert godt for å ta i bruk ny og moderne teknologi som kan gå over til å gjøre enkelte arbeidsoppgaver maskinelt?
• Hvilke betenkeligheter har du når det gjelder å rekruttere personell med oppdatert kompetanse innen det ansvarsområdet du arbeider innenfor?
• Hvor ofte vurderer du om det er noen prosesser som bør videreutvikles og om andrebør nedprioriteres?
• Hvor mye tid og krefter bruker du på å sette deg inn i nye systemer som kan gjøre jobben din mer effektiv?
  
  • Hvor god er du til å oppdatere deg selv innen ditt eget fagområde?
  • Setter du deg inn i ny litteratur som gjelder ditt fagområde
  • Deltar du aktivt med å oppdatere deg selv?
  • Deltar du regelmessig på kurs og seminarer for å oppdatere deg selv?
  • Arbeider du aktivt med det du har lært på kurs og seminarer?
• Gir du tid og anledning til dine medarbeidere, slik at de gis anledning til å oppdatere seg selv?

I verdigrunnlaget for forsvarssektoren fremheves
«Målrettet handlekraft og initiativ belønnes».

Refleksjonstema:

• Hvilke egenskaper mener du kan bidra til å styrke evnen til å utvise målrettet handlekraft?
• Er det i det hele tatt noe som kan dyrkes frem? Eller er det en medfødt egenskap som man finner hos enkelte, men ikke hos alle?
• Er det plass til ansatte i vår organisasjon som ikke fremstår med evne til å utvise målrettet handlekraft?
• Er dette et ønske som kan trigge personer som er svært handlekraftige, men lite målrettet?
• Hvordan mener du vi skal se på personer som har liten evne til å utvise handlekraft, men er svært målrettet når de finner det for godt å handle?
• Hvordan skal vi se på dette i forhold til et inkluderende arbeidsliv?
• Hva er sammenhengen mellom handlekraft og kvalitet?

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag:
Man respekterer og samarbeider med hverandre - på tvers av ulik bakgrunn, kompetanse og posisjon. Personer, uansett kjønn, livssyn, seksuell legning eller etnisk opprinnelse verdsettes likt og i kraft av sin person. Organisasjonen går i bresjen for å motarbeide mobbing, trakassering og annen diskriminering, og søker å rettlede og behandle på anstendig vis også den som har trådt feil.

Refleksjonstema:

• Hvordan ser du det som her er skrevet om kjerneverdien respekt i relasjon til det å være inkluderende?

Fra de etiske retningslinjene for statstjenesten pekes det også på ambisjonen om et inkluderende arbeidsliv:
«Effektivitetsplikten må også ses i sammenheng med intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Ansatte, og særlig ledere, har ansvar for å motvirke utstøting fra arbeidslivet, bygge helsefremmende arbeidsplasser og forebygge stress og utbrenthet.»

Refleksjonstema:

• Hvordan følges dette prinsippet opp i din organisasjon? Gjøres det noe utover å følge de
  rettslige formkrav som din organisasjon er underlagt?

Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag sies det om åpenhet i beslutningsprosessen:
«Det skjer inkluderende prosesser, der det tenkes nytt og kritisk, i forkant av beslutninger».

Refleksjonstema:

• Hvilke fordeler og utfordringer med at det gjennomføres inkluderende beslutningsprosess i Forsvarssektoren ser du for deg?
• Hvordan kan du som leder eller ansatt i Forsvarssektoren bidra til at det gjennomføres gode og inkluderende beslutningsprosesser?
• Tenk gjennom dine egne erfaringer og reflekter over beslutningsprosesser som har vært mer eller mindre vellykket og hvordan prinsippet om inkludering har virket inn på beslutningen?
• Er du som leder eller ansatt flink til å være inkluderende overfor dine kollegaer eller undergitte henholdsvis i arbeidstiden og i sosiale anledninger knyttet til arbeidssituasjonen?
• Har du opplevd situasjoner som har gjort det vanskelig å være inkluderende i din arbeidssituasjon?
• Hvordan ivaretas verdien å være inkluderende også i sosiale sammenhenger på din arbeidsplass?
• Hvordan vil du oppfatte om du ikke blir spurt av dine kollegaer om å være med på noe sosialt som disse kollegaer har planlagt?

Under kjerneverdien «ansvar» sier forsvarsektorens verdigrunnlag:
«Kvalitetskravene opprettholdes og følges opp».

I de etiske retningslinjene for statstjenesten sies det:
«Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten».

De etiske retningslinjene for statstjenesten setter kvalitetsbevissthet i sammenheng med effektivitetsplikten og sier:
«Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk».

Refleksjonstema:
Her kreves det at ledere og ansatte gjør en avveining der kvalitetskravet er en av flere parametere. Hvor bevisst er du som leder eller ansatt på at du må foreta denne avveiningen?
Med utgangspunkt i en av dine siste oppgaver, hvilken innvirkning hadde denne vurderingen på det endelige resultat?
Hva mener du bør være utslagsgivende for hvordan man setter kvalitetskrav til ulike arbeidsoppgaver?

Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag:
«Det er lojalitet til det overordnede oppdraget, som skal utføres i tråd med den best tilgjengelige praksis, faglige anbefalinger og juridiske forpliktelser. Lojalitet handler også om å spille på lag. Samtidig forstås lojalitet ikke som blind lydighet. Det betyr at en plikt til å følge pålegg og ordre ikke innebærer en plikt til å gjøre noe ulovlig eller uetisk.»

Refleksjonstema:

• Har du i din yrkeskarriere opplevd tilfeller der du burde sagt fra, men ikke gjorde det?
• Hva kan du som leder eller ansatt gjøre for å sikre en lojal ytringskultur som bidrar til gode beslutninger og forhindrer at beslutninger av skadelig karakter ikke blir gjennomført?

Forsvarets verdigrunnlag fortsetter slik:
«Forsvarets personell skal vise respekt for beslutninger og oppdrag. Når en beslutning er tatt og et oppdrag er gitt, forholder vi oss lojalt til beslutningen og utfører oppdraget etter beste evne. I beslutningsprosesser knyttet til virksomheten i fred, har vi en frihet til å gjøre vårt syn kjent innad i Forsvaret. Som samfunnsborgere har vi også rett til å delta i forsvars- og samfunnsdebatten. Når vi kommuniserer utad, er det imidlertid viktig at vi respekterer konfidensialitet av hensyn til sikkerheten og Forsvarets integritet. Respekten for beslutninger og oppdrag sikres også ved at overordnede aktivt lytter til råd og innspill som kommer fra underordnede og fra andre deler av organisasjonen».

Refleksjonstema;

• Se for deg at det er tatt en beslutning som medfører at du blir nødt til å lære deg noe nytt, at ressursene til å gjøre de samme oppgaver som tidligere ikke lenger er tilgjengelig, og at du selv mener at organisasjonen kan fortsette å levere sikkerhet like godt som tidligere. Hvordan vil på best mulig måte opptre lojalt i en slik situasjon?
• Lojalitetsplikten har også en ytre grense, kan du tenke deg beslutninger som enten er?:
  
  • en som du har en åpenbar plikt til å opptre lojalt overfor,
  • en som er på grensen for hva man bør etterkomme og
  • en som du helt klart ikke har er pliktig til å følge?

Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag sies det:
«Dette innebærer at organisasjonen tør å ta selvkritikk og er læringsvillig, blant annet ved at ledere skaper en kultur for konstruktive tilbakemeldinger».

Refleksjonstema:

• Har du mot til å innrømme feil og til å lære av feilene du har gjort?
• Den som ikke tør å falle på ski, kan vanskelig bli en god skiløper. Ved å tørre å satse med risiko for å feile kan mestring og kunnskap styrkes. Hvordan mener du at dette utsagnet treffer din arbeidsplass?
• Hvordan er klimaet for konstruktive tilbakemeldinger i din organisasjon?
• Er det noe du kan gjøre for at det skapes et bedre klima for konstruktive tilbakemeldinger på din arbeidsplass?
• Har du noen gang opplevd at egen frykt for å innrømme feil har ført eller bidratt til en forverret situasjon? I så fall er det noe lærdom du kan trekke ut av det?

Hva sier sektorens verdigrunnlag om Mot?
Mot og tapperhet preger organisasjonen. Dette innebærer at organisasjonen tør å ta selvkritikk og er læringsvillig, blant annet ved at ledere skaper en kultur for konstruktive tilbakemeldinger. Ledere og medarbeidere er bevisste på egne roller, slik at de kan utføre sitt arbeid på en upartisk og ryddig måte. Den enkelte er åpen for å veilede eller korrigere, og for å bli veiledet. Den enkelte evner å si ifra dersom en handling strider mot det som er rett. Det erkjennes at risiko er en del av hverdagen, og at mot ikke er motsatsen til sikkerhet. Likevel, dersom situasjonen og oppdraget krever det, setter den enkelte eget liv og egen velferd til side. Utvist mot blir belønnet.

Hva sier Forsvarets verdigrunnlag om Mot?
Militære operasjoner er uløselig forbundet med fare for eget og andres liv. Å sette hensynet til eget liv og egen velferd til side for å gjennomføre oppdraget, krever derfor både fysisk og moralsk mot. Mot er den moralske og fysiske styrken til å handle riktig og relevant både i den daglige tjenesten og i strid. Mot er også evnen til å motstå press fra følelser som frykt og hat, og å våge å si i fra dersom en handling strider mot det som er rett, også når vi stilles overfor krevende valg.

Mot forutsetter dømmekraft. Mot uten dømmekraft fører enten til dumdristighet eller overmot. Dømmekraft er sammensatt av samvittighet, selvinnsikt og ydmykhet. Vi må være moralsk reflekterte og forstå konsekvensen av våre handlinger for å kunne leve med oss selv. Dette krever at vi kjenner egen kapasitet og egne begrensninger.

Mot kommer til uttrykk i handlekraft, initiativ, styrke og besluttsomhet til å kjempe, til ikke å svikte og til ikke å gi opp. Vi må se muligheter, utvise selvstendighet og samtidig samarbeide for å finne gode løsninger. Gjennom trening utvikles både faglig dyktighet og fysisk og psykisk styrke til å tåle påkjenninger.

Refleksjon
Her er noen spørsmålstillinger som kan diskuteres og reflekteres i gruppe eller individuelt.

• Dersom du på din arbeidsplass ser noe som ikke er som det burde være. Tør du å si fra til sjefen din?
• Ser du likheter og ulikheter i hvordan de to verdigrunnlagene beskriver «mot»?
• Begge verdigrunnlag peker på situasjoner og oppdrag der det vil kunne forventes at man setter hensynet til eget liv og velferd til side, dor å løse oppdraget. Hvordan mener du selv å være rustet til å etterleve denne forventningen? Kan du tenke deg situasjoner der det vil kunne være aktuelt?

Verdigrunnlaget for forsvarssektoren fremhever bevissthet om en rekke verdier:
«Organisasjonen tar et samfunnsansvar og et ansvar for å nå sektorens mål. Målene og etterlevelsen av dem følges opp».

Videre sies det:
«Ledere er rollemodeller og kulturbærere. De skal motivere og skape rom for refleksjon og diskusjoner, og søke å nå målene for holdningsarbeidet.»

Refleksjonstema:

• Hvilke utfordringer møter du i din hverdag med hensyn på å være målbevisst? Er det noe som kan gjøres annerledes for å sikre bedre fokus og større målbevissthet på din arbeidsplass?

Fra verdigrunnlaget for forsvarsektoren fremheves verdibevissthet som eget mål:
«Verdibevisstheten er stor, og vi operasjonaliserer dem på en etisk måte, virker verdiene samlende og inspirerende, og vårt omdømme styrkes». Videre understrekes at «Verdibevissthet og en etisk forsvarlig virksomhet er derfor mål for sektoren».

Refleksjonstema:

• Mener du verdibevissthet dyrkes som mål i din del av forsvarssektoren? Hvordan mener du det kan aspireres til større målbevissthet når det gjelder gode holdninger i sektoren?

Fra verdigrunnlaget for forsvarssektoren:
«Platons filosofi fremhever dydene visdom, rettferd, måtehold og mot».

Videre sies det i sektorens verdigrunnlag:
Den enkelte er ydmyk hva angår egen rolle, sektorens rolle og ressursbruk. Forvaltning er effektiv og forsvarlig. Mest mulig av hver krone og innsats går til verdiskapning.

Refleksjonstema:

• I forsvarssektoren forvaltes svært store beløp og ressurser. En kan lett se seg blind når det gjelder kostnadenes omfang, samtidig er man ofte langt mer nøktern når det kommer til egen økonomi.
• Klarer du som leder eller ansatt i forsvarssektoren å ha tilsvarende fokus på måtehold som du har i forhold til egen økonomi?
• Måtehold en viktig dygd når det gjelder forvaltning av offentlige ressurser, men man kan også spare seg til fant. Hva mener du er den «gyldne middelvei» når det gjelder å forvalte sektorens ressurser?
• Hvordan kan du som leder eller ansatt i forsvarssektoren bidra til måtehold innen ditt virke i sektoren?

Fra verdigrunnlaget for forsvarssektoren:

«Det skjer inkluderende prosesser, der det tenkes nytt og kritisk, i forkant av beslutninger – og det tas tydelige beslutninger, der begrunnelsene kommuniseres. Det er lojalitet til beslutninger, for å nå målene.»

Refleksjonstema:

• Hva legger du i begrepet «å være nytenkende»
• Er det gode vilkår for å være nytenkende i din organisasjon?
• Oppmuntrer du eller blir du oppmuntret til å være nytenkende i din jobb?
• Kan du identifisere noen mekanismer som hemmer nytenking i din jobb?

I de etiske retningslinjer for statstjenesten pekes det på hensynet til statens omdømme:
Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.

Refleksjonstema:

• Hva tenker du om sammenhengen mellom statens omdømme og nøkternhet i Forsvarsektoren.
• På hvilke områder mener du at nøkternhet er spesielt viktig for ledere og ansatte i Forsvarssektoren?
• Mener du selv å være nøktern i din forvaltning av de ressurser du forvalter?
• Hva betrakter du som en forsvarlig nøkternhet? Tenk gjennom noen eksempler fra din egen arbeidsverdag.

Respekt og det å være respekterende er et gjennomgående tema i de fleste verdigrunnlag, men hva legger vi i begrepet?

Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag:
«I en organisasjon preget av respekt, merkes dette av personellet. Man respekterer og samarbeider med hverandre - på tvers av ulik bakgrunn, kompetanse og posisjon. Personer, uansett kjønn, livssyn, seksuell legning eller etnisk opprinnelse verdsettes likt og i kraft av sin person. Organisasjonen går i bresjen for å motarbeide mobbing, trakassering og annen diskriminering, og søker å rettlede og behandle på anstendig vis også den som har trådt feil. Den enkelte er ydmyk hva angår egen rolle, sektorens rolle og ressursbruk. Forvaltning er effektiv og forsvarlig. Mest mulig av hver krone og innsats går til verdiskapning.»

Refleksjonstema:

• Hvordan greier du selv å vise den samme (lik) respekt overfor andre du møter i jobbsammenheng uten hensyn til kjønn, livssyn, seksuell legning eller etnisk opprinnelse?
• Ser du noen utfordringer med å jobbe i et team der en, fler eller alle medlemmene er av annet kjønn, har et annet livssyn, har en annen seksuell legning eller er av en annen etnisk opprinnelse enn deg selv?
• Dersom du opplever noe som kan oppfattes som mobbing på din egen arbeidsplass - vil du stå opp og si fra om du synes at det ikke er greit?
• Det pekes i verdigrunnlaget her på at ledere og ansatte skal bidra til å motvirke og til å reagere overfor mobbing og trakassering. Hva betyr dette for deg?
• Respekten er også rettet mot de økonomiske og materielle ressurser som sektoren forvalter. Har du samme respekt for sektorens økonomiske og materielle ressurser som du har overfor egen økonomi og personlige eiendeler?
• Er det noen tiltak du mener bør iverksettes for å styrke respekt og samarbeidskultur i din organisasjon?

Respekt slik det er beskrevet her handler om respekt innad i sektoren, men Forsvarssektoren er også en del av den offentlige forvaltning. Fra de etiske retningslinjene for statstjenesten om betydningen av respekt utad.
«Den enkelte statsansatte skal alltid respektere den enkelte innbyggers personlige integritet. Det er viktig å være oppmerksom på behov, verdier, normer og forventninger hos medlemmer av etniske minoriteter, både i kommunikasjon og ved utforming av vedtak og levering av tjenester».

Refleksjonstema:

• Hva betyr dette utsagnet for ledere og ansatte i Forsvarsektoren og hvordan kan det få betydning i egne rekker?
• I hvilken sammenheng ser du for deg at du blir utfordret når det gjelder å vise respektoverfor noen utenfor sektoren?

Fra Forsvarets verdigrunnlag:
«Respekt er ingen rettighet, men en moralsk plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt gir styrke til å stå oppreist i vanskelige situasjoner. Selvrespekten styrkes gjennom etisk bevisste handlingsmønstre – gjennom å streve etter å gjøre det riktige når man gjør sitt beste. I Forsvaret viser vi respekt for hverandre – mellom kolleger så vel som til over- og underordnede. I krevende situasjoner hvor vi lever tett på hverandre, vil respekten for andre bli satt på prøve. Den grunnleggende målestokken i alle situasjoner er å behandle andre slik man forventer å bli behandlet selv».

Refleksjonstema:

• Har du noen gang opplevd at du selv ikke har vist tilstrekkelig respekt for en medarbeider? Hva tenker du om det i lys av verdigrunnlagets omtale av respekt?
• Har du noen gang tenkt eller sagt: «Jeg har problemer med å respektere han eller hun»? I lys av det som er sagt her vil du tenkt eller talt annerledes?

Forsvarets verdigrunnlag fortsetter slik:
«Respekt skal også komme til uttrykk i vårt møte med andre, slik som sivilbefolkning, parter og motstandere i militære operasjoner. Forsvaret aksepterer ikke rasistiske holdninger eller umenneskelig, nedverdigende eller respektløs behandling av andre. Uønsket seksuell oppmerksomhet skal heller ikke forekomme. Forsvarets personell skal vise respekt for samfunnets grunnverdier og kulturelle tradisjoner».

Refleksjonstema:

• Se for deg en fiende/motstander i en relevant fremtidig operasjon. Hvordan vil du forholde deg for å vise respekt for denne fienden når vedkommende er nøytralisert og du har kontroll over vedkomne?
• Kan du sette navn på de mekanismer som gjør det vanskelig å vise respekt i en slik situasjon?
• Hvilke mekanismer mener du å ha til rådighet for å vise størst mulig grad av respekt for en slik fiende/motstander.
• Kan du også se for deg en situasjon i ditt daglige virke der din evne til å respektere blir utfordret? I så fall forsøk å besvare de to spørsmålene over i forhold til en slik situasjon.

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag:
«Platons filosofi fremhever dydene visdom, rettferd, måtehold og mot»

Refleksjonstema:

• Rettferdig lederskap er ikke nødvendigvis det samme som å behandle alle likt. Hvordan mener du at rettferdighet skal forvaltes som en verdi i din arbeidshverdag?
• Hvordan kan du som leder eller tilsatt i forsvarsektoren strekke deg etter bedre rettferdighet innenfor din arbeidshverdag?
• Kan du se for deg at ønske om rettferdighet også kan virke hemmende på effektiviteten. I så fall hvordan vil du forholde deg til det?
• Hvordan forholder du deg til prinsippet om rettferdig lederskap som leder og ansatt i forsvarssektoren?
• Hvilke utfordringer ser du når det gjelder å veie prinsippet om rettferdighet mot henholdsvis prinsippet om effektivitet og prinsippet om en helhetlig tilnærming til forsvarssektorens utfordringer?

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag om «rettferdig krig tradisjonen»
«Det er over mange århundrer utviklet etiske prinsipper for å regulere krigføring og konflikthåndtering; rettferdig krig-tradisjonen. Prinsippene omhandler når det er riktig å gå til strid, og hvordan stridshandlinger bør foregå. De folkerettslige regler om staters rett til bruk av makt er regulert i FN-pakten. Selv om en fremmed stat har brutt disse reglene, gjelder fortsatt reglene i krigens folkerett for militære og sivile, slik Norge gjennom konvensjoner som for eksempel Genèvekonvensjonene og sedvaneretten er forpliktet til».

Rettferdig krig tradisjon
Hvordan mener du å kunne rettferdiggjøre bruken av militær makt ut fra et etisk perspektiv?
Rettferdig krig tradisjonen omhandler prinsipper for når og hvordan militærmakt kan anvendes innen et militæretisk rammeverk. Prinsippene om når en kan gå til krig (Jus ad bello) er:

1. Rettferdig grunn – F eks selvforsvar
2. Proporsjonalitet – virkemiddelet må stå i forhold til målet en vil oppnå.
3. Mulighet til å lykkes – til å overvinne fienden og gjenopprette fred
4. Siste utvei – er det realistiske alternativ?
5. Legitim autoritet – f eks FN mandat.
6. Riktig intensjon – Hva er motivene for å gå til krig?

Refleksjonstema

• Er du kjent med prinsippene for rettferdig krig?
• Hvilken betydning mener du reglene om rettferdig krig har, gitt at det finnes tilsvarende rettsregler i folkeretten?
• Rettferdig krig tradisjonen har prinsipper som gir maktbruken legitimitet, mens folkeretten har rettsregler som gir maktbruken legalitet. Kan du se for deg en maktbruk som er legitim, men ikke legal?
• Hvordan vil det påvirke deg i ditt arbeid om du selv mener det ikke er en god nok grunn til å bruke militærmakt i den aktuelle konflikt og du er forventet å bidra med en større eller mindre innsats?

Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag fremhever det at:
«Ledere og medarbeidere er bevisste på egne roller»,

Videre fastsetter de etiske retningslinjer for statstjenesten at:
«Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet».

Det er viktig at det i den enkelte virksomhet føres en dialog om hvilke roller virksomheten er satt til å ivareta, hvilke utfordringer disse rollene skaper og hvordan rollene skal ivaretas.

Som medarbeider i forsvarssektoren skal du ivareta kun de interesser som fremmer din arbeidsgivers formål og som kreves for å løse sektorens oppgaver. Det er ikke uvanlig at man har flere roller både som privatperson og som leder eller medarbeider forsvarssektoren. I slie sammenhenger kan det fort oppstå interessekonflikter som må håndteres.

Refleksjonstema:
Har du opplevd å møte utfordringer og dilemmaer knyttet til din egen rolle i virksomheten som det har vært behov for å avklare mot andre roller du har hatt ut fra politisk ståsted, private interesser eller andre engasjementer?

Har du noen gang opplevd det som vanskelig å gi faglig gode råd som går mot et politisk fattet vedtak som avviker fra ditt eget politiske ståsted?

Har du tenkt gjennom at du kan ha flere roller som privatperson og/eller som leder eller medarbeider i forsvarssektoren? I så fall har du noen gang kjent på at du har stått over for slike rollekonflikter?

Har du eller din avdeling tenkt nærmere gjennom eller ført dialog om hvilke roller virksomheten er satt til å ivareta, hvilke utfordringer disse rollene skaper og hvordan rollene skal ivaretas?

Vil en gjennomtenkt rolleforståelse kunne være til hjelp for deg dersom du senere står overfor et etisk dilemma eller en etisk utfordring?

Hvordan vil du som tilsatt i forsvarssektoren forholde deg om du oppfordres til å fremme gode forsvarspolitiske tiltak til politisk ledelse i forbindelse med forberedelsene til neste stortingsvalg?

Hvilke ulike roller har du som kan komme i konflikt med dine rolle som leder eller tilsatt i forsvarssektoren?

Kan du sette navn på hvilke krefter som gjør det utfordrende og hold dine ulike roller fra hverandre?

Forsvarssektorens verdigrunnlag understreker at:
«ledere og medarbeidere er bevisste på egne roller, slik at de kan utføre sitt arbeid på en upartisk og ryddig måte».

Refleksjonstema:
Hva legger du i å være ryddig her?
Hvor etisk relevant er det å være ryddig?
Hvordan ser du sammenhengen mellom det å være modig og det å være ryddig?
Hvilke positive effekter mener du å ha eller kunne ha ved å være ryddig?

Det står i Forsvarssektorens verdigrunnlag:
«Forsvarets kjerneoppgave er å skape en tilstrekkelig krigsforebyggende terskel».

Refleksjon:

• Bidrar du som leder eller ansatt i Forsvarssektoren direkte eller indirekte til denne kjerneoppgaven?
• Reflekter over hva du har oppnådd og hva du kan gjøre bedre til å skape en krigsforebyggende terskel for Norge.
• Gjennom å:
  
  • Tenke?
  • Tale?
  • Skrive?
  • Handle?
  • Forske?
  • Formidle?

Fra verdigrunnlaget for Forsvarssektoren vises det til:
«mot» og «tapperhet» preger organisasjonen.

Refleksjonsoppgave

• Er mot og tapperhet to ord med samme meningsinnhold? hva mener du er forskjellen?
• Hvordan kan du som leder eller tilsatt i forsvarssektoren utvise tapperhet i ditt arbeid?
• Hva mener du er motsatsen til tapperhet? Hva bør du unngå?

I Forsvarssektorens verdigrunnlag sies det:
«Ledere kommuniserer målene tydelig.»

Refleksjonstema:

• Hva mener du er sammenhengen mellom åpenhet og tydelighet?
• Har du noen gang i jobbsammenheng vært utydelig, fordi du ønsker å skjule noe?
• Dersom du kom på noe i spørsmålet over, ville du gjort det annerledes i dag ?
• Hva mener du å oppnå gjennom tydelig kommunikasjon?
• Er det å være tydelig noe som krever anstrengelse?
• Kan det å være tydelig trenes? Prøv og finn eksempler.

UpartisFra verdigrunnlaget for Forsvarssektoren sies det:
«Ledere og medarbeidere er bevisste på egne roller, slik at de kan utføre sitt arbeid på en upartisk og ryddig måte».

Fra de etiske retningslinjer for statstjenesten sies:
«Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet»

Videre sier forvaltningslovens § 6 om habilitet har bestemmelser om habilitet som fastsetter at en offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak bl.a. når han eller hun selv eller vedkommendes familie er part i saken, og når han eller hun er partsrepresentant for en part i saken.

En offentlig tjenestemann er også inhabil når «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Dette kan være at avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som han eller hun har nær personlig tilknytning til.

Den enkelte har selv ansvaret for å opplyse om egen inhabilitet, og tre til side når saken krever det.

Enkelte rollekombinasjoner vil kunne føre til at det oppstår interessekonflikter, eller påstander om dette, og at det stilles spørsmål ved tjenestemannens uavhengighet og integritet. Dette kan f.eks. gjelde hvor statsansatte i sentralforvaltningen sitter i styrer og råd mv. Det vil derfor være viktig å unngå rollekombinasjoner hvor man ofte vil måtte erklære seg inhabil.

Refleksjonstema:

• Kan du tenke deg situasjoner innenfor dine arbeidsoppgaver som kan føre til at du er inhabil?
• Dersom du mener en av dine overordnede eller kollegaer er inhabil i en sak og ikke selv erkjenner det, hvordan vil du gå frem?

Fra forsvarsektorens verdigrunnlag sies:
«I en organisasjon preget av åpenhet, sitter organisasjonene som i glasshus, med innsyn fra og utsikt til samfunnet.»

Fra etiske retningslinjer for Statstjenesten sies:
«Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati.»

Videre sier disse retningslinjene at den enkelte ansatte må opptre etisk forsvarlig når vedkomne opptrer utadrettet:
«Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.»

Refleksjonstema:

• I hvilken grad påvirkes din funksjon av retningslinjen om å utvise åpenhet utad mot samfunnet?
• Anser du en slik retningslinje som utfordrende? I så fall forsøk å se tilbake på et tilfelle fra din arbeidssituasjon hvor du har opplevd dette som utfordrende.
• Hva betyr det å opptre etisk forsvarlig utad for deg i din funksjon?
• Betyr denne retningslinjen noe for deg i hvordan du opptrer utad i sammenhenger som ikke er direkte relatert til din arbeidssituasjon?

(Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag)
En vidsynt organisasjon makter å unngå sneverhet og innadvendthet, og erkjenner at den er del av noe større. Det regionale, nasjonale og globale perspektivet er med. Det er romslighet hva angår mangfoldet og ulikhetene i organisasjonen. Fokuset er på fremtiden - på å rekruttere, utvikle og beholde bred og relevant kompetanse, og på å skape og bidra til sektorens utvikling. Det vidsynte perspektivet gir en forståelse for at ressursene er begrenset. Derfor tenkes det nytt for å gjøre det beste ut av eksisterende ressurser og for å rekruttere for fremtiden. Det hersker stor fleksibilitet – evne til rask endring og tilpasning.

(Fra Det Norske Akademis ordbok)
Vidsynt er et adjektiv som viser eller vitner om vidsyn; en åpen og tolerant i innstilling, tenkemåte
Vidsyn i sektoren medfører en tenkemåte som tar helheten i betraktning.

Fra Forsvarets verdigrunnlag sies det:
At verdiene ligger i ryggmargen skjer ikke av seg selv. Det må kontinuerlig innsats til. Vi er alltid på vei; vi kan alltid bli bedre. Derfor har sektoren et ansvar for å holde verdiene levende, samt å rettlede til å anvende verdiene på en etisk god måte. Dette betyr blant annet at man hele tiden må utvikle og anvende god etisk kompetanse og gode eksempler på praksis i arbeidet med verdiene. Verdi- og etisk bevissthet skal inngå i alles kompetanse, uansett spesialisering.

Refleksjonsoppgave

• Mener du at verdiene som fremheves i Forsvarsektorens verdigrunnlag ligger i ryggmargen?
• Når leste du gjennom Forsvarsektorens verdigrunnlag sist
• Arbeides det på din arbeidsplass med å bli mer kjent med Forsvarssektorens verdier?
• Tenker du at man trene henholdsvis:
  • sin samvittighet?
  • sin egen selvinnsikt?
  • sin egen evne til å være ydmyk
  • sin egen fornuft?
    
    • Hvordan mener du at visdom styrker din evne til å utvise mot?

Fra Forsvarsektorens verdigrunnlag når det gjelder verdi gjennom handling sies det:
At verdiene ligger i ryggmargen skjer ikke av seg selv. Det må kontinuerlig innsats til. Vi er alltid på vei; vi kan alltid bli bedre. Derfor har sektoren et ansvar for å holde verdiene levende, samt å rettlede til å anvende verdiene på en etisk god måte. Dette betyr blant annet at man hele tiden må utvikle og anvende god etisk kompetanse og gode eksempler på praksis i arbeidet med verdiene. Verdi- og etisk bevissthet skal inngå i alles kompetanse, uansett spesialisering.

Refleksjonstemaer

• Er du våken overfor områder som kan styrke din etiske bevissthet?
• Benytter du noe i dette verdigrunnlaget til å kontrollere om en viktig beslutning er etisk holdbar?
• Reagerer du når du opplever noe som skurrer i forhold til det/de verdigrunnlag og etiske retningslinjer som gjelder for deg i din funksjon?

Som ansvarlig arbeidstaker eller leder i Forsvarssektoren settes man noen ganger til ansvar for store materielle og personelle verdier. Manglende oppmerksomhet kan få fatale konsekvenser. Kravet om å være våken og oppmerksom har også stor betydning i mer dagligdagse arbeidsoppgaver, selv om enkelte arbeidsoppgaver har strengere krav til hvor skjerpet man må være. Kravet om å være våken og i stand til å yte er det tatt hensyn til når det gjelder rusmidler. Når det gjelder mangel på søvn eller andre forhold som svekker oppmerksomheten er formkravene vage, selv om dette også har innvirkning på evnen til å yte.

• Hvordan forholder du deg til det å være tilstrekkelig våken når du skal gjøre oppgaver som krever at du er konsentrert og oppmerksom?
• Kjører du bil selv om du er trett? Gjør du nok for å være våken når du skal gjennomføre krevende arbeidsoppgave?
• Tør du si fra når du ikke føler deg tilstrekkelig våken til å gjøre en arbeidsoppgave?
• Hvordan vil du som leder reagere om en av dine ansatte sier at han eller hun ikke føler seg våken nok til å gjøre en jobb vedkomne er tiltenkt?

Å være ydmyk
Fra Forsvarssektorens verdigrunnlag:
«Den enkelte er ydmyk hva angår egen rolle, sektorens rolle og ressursbruk».

Refleksjonstema:

• Å være ydmyk overfor egen rolle innebærer å være bevist sin egen rolle. Hvordan gir dette seg utslag som en positiv verdi i form av respekt?
• Kan man være for ydmyk? Hva kan det i så fall føre til?
• Hva innebærer det å være ydmyk overfor sektorens rolle?
• Kan du som leder eller ansatt bidra til en bedre og mer effektiv ressursbruk i sektoren ved å være ydmyk?

Om å være åpen sier verdigrunnlaget for forsvarssektoren:
«I en organisasjon preget av åpenhet, sitter organisasjonene som i glasshus, med innsyn fra og utsikt til samfunnet. Det spilles med ærlige motiver og åpne kort. Ledere kommuniserer målene tydelig, og de erkjenner at målene, om nødvendig, kan endres dersom forutsetninger endres. Det skjer inkluderende prosesser, der det tenkes nytt og kritisk, i forkant av beslutninger – og det tas tydelige beslutninger, der begrunnelsene kommuniseres. Det er lojalitet til beslutninger, for å nå målene. Organisasjonen har arenaer for levende debatt, ros og kritikk, og system for varsling som brukes.

I de etiske retningslinjer for statstjenesten sies det:
«Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporterings-plikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpenhet og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak.»

Refleksjonstema:

• Hva innebærer kravet til åpenhet for deg i din rolle som leder eller tilsatt i forsvarssektoren?
• Er det noe du mener din avdeling kan gjøre for å fremme åpenhet på en bedre måte?
• Nevn noen mekanismer som du mener kan hemme åpenhet?

De etiske retningslinjer for statstjenesten behandler offentlighet som en del av åpenheten.
«Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver.»

Refleksjonstema:

• Nevn et tilfelle, fiktivt eller ekte og som har eller kan berøre den virksomheten du er en del av hvor det oppdages utilsiktet tap, skade eller utilfredsstillende effektivitet.
• Med utgangspunkt i ditt eget eksempel, hvordan mener du saken skal behandles i forhold til kravet om offentlighet i forvaltningen?